FACEBOOK

Siste innlegg

    Kategorier

    Velg dine støttespillere

    05.02.2015 Mot & selvtillit

    Takk for alle flotte og hyggelige tilbakemeldinger. Jeg kan bare si en ting. Dette inspirerer meg veldig til å fortsette og skrive!

    Jeg skal erkjenne en ting. I denne prosessen, og for så vidt i alle nye ting jeg skal i gang med, sørger jeg for å ha ja- mennesker rundt meg, de personer som først sier «spennende», «gøy», «fortell mer». Selvfølgelig møter jeg også «Tror du dette er lurt?» «Har du tid til det?» «Er du sikker på at det blir bra?»

    Jeg er grundig og ja, jeg analyserer muligheter og mulige hinder, og spør meg selv hele tiden hvordan jeg kan gjøre ting bedre. Da trenger jeg likesinnede som gir meg konstruktiv feedback. Men jeg har fokus på når jeg trenger hvem.

    I oppstarten av noe nytt, som jeg selv er usikker på, der jeg er i det ukjente, da trenger jeg bare støtte.

    For litt over 10 år siden startet jeg eget selskap. Jeg hadde en brennende iver og stort ønske om å realisere en drøm. Den ene dagen var jeg skråsikker; dette kan jeg, jeg er bra, dette kommer å gå bra. Den andre dagen var jeg like skråsikker; dette kan jeg ikke, alle andre er mye bedre enn meg, dette blir en flopp.

    Den absolutt viktigste personen i mitt liv og for min beslutning da, var min mann. Han sa mange positive saker om meg og mitt arbeid og hva jeg hadde gjort tidligere, han skjønte at jeg var usikker og han brukte mye tid på å sitte ned og diskutere og analysere sammen med meg. Han involverte seg og viste at dette var viktig også for han. Jeg visste også at noen nære og kjære ikke var like sikre på at dette skulle gå så bra nei. «Er du sikker på at du klarer dette?» «Passer du virkelig som businesskvinne, er du tøff nok?» «Coaching er vel noe alle gjør for å realisere seg selv?» «Å bare sitte rundt et kjøkkenbord og drikke kaffe og prate om følelser kan vel hvem som helst gjøre?» «Vi har da hatt en coach på vår jobb, og han ødela omtrent hele ledergruppen, han åkte fort ut».

    Jeg visste at det skulle komme, jeg var forberedt på det, men det stakk. Alle spørsmål kjente jeg igjen, fordi jeg selv hadde spurt meg omtrent de samme, mange ganger. Det jeg nå er meget forsiktig med, er å involvere personer som er usikre på både seg selv og meg for tidlig i prosessen. Jeg venter helt enkelt til jeg har tatt min beslutning.

    Ikke la andres usikkerhet bli en begrensing for deg og dine mål og drømmer.

    Det jeg gjorde som var meget viktig for meg og min beslutning, var å treffe og snakke med fantastiske venner og min far som minnet meg på hvem jeg var. «Du går inn for alt 100%, fortsett med det, så går dette bra».

    Jeg husker ordrett alt det positive mennesker rundt meg sa. Ikke fordi jeg har spesielt bra hukommelse, men fordi jeg skrev alt ned. Tips, spar alle godord du får i en bok, i en eske, hvor som helst. Se på det når du trenger det. Det virker.

    Jeg er entusiastisk og har mange ideer. På en av mine første arbeidsplasser i Norge foreslo jeg at vi skulle innføre ettermiddagsfika, så som vi har i Sverige. Ikke et ord ble sagt, kroppsspråket sa alt Gjett hvor mange andre gale/interessante ideer jeg kom med til den lederen?

    Hva er det første du sier når en kollega kommer med en ny/sprø idé? «Nei…», eller støtter du og oppmuntrer du innovative ideer bare for å skape et miljø for positiv nytenking og innovasjon?