Hva kan vi gjøre akkurat nå?
Hei, hvordan har du det?
Jeg sitter på mitt hjemmekontor og føler på det som skjer. I det ene øyeblikket tenker jeg at dette var da litt vel dramatisk. Litt senere er jeg urolig i hele kroppen, hva kan egentlig skje? Så blir jeg takknemlig for at Norge er et fantastisk land å bo i, med trygge og tydelige ledere. Jeg tenker på alle de som er syke, gamle og redde, og jeg heier på alle heltene som gjør en utrolig innsats. Takk!
Så kommer spørsmålet, hva gjør egentlig jeg? Hvordan kan jeg bidra? Det å bare være her, i et rekkehus på Kolsås, og ikke treffe mennesker, og føle på å ikke bidra. Det påvirker meg.
Jeg som pleier å ta initiativ, ta kontakt, og komme med ideer og løsninger, føler meg nå i denne nye krisesituasjonen ganske passiv.
Helt til jeg fikk en melding fra en god venn. Hvordan går det Ann? Jeg ringte tilbake. Det var så befriende! Det å snakke med min venn, gjorde en enorm forskjell. Han kjente seg igjen i mye av det jeg følte på. Vi smilte til hverandre og kjente på tilhørigheten. Deilig!
Gjett hva jeg skal gjøre? Akkurat det. Sende meldinger og ringe. Snakke med de som jeg har rundt meg. Jeg gleder meg!
Dette var fra i går. I dag er det nye muligheter. Jeg startet med å snakke med en kollega og det gav meg masse energi. Vi var innom hvordan vårt tankesett påvirker hva vi gjør og hvordan vi har det.
Carol Dweck, professor i psykologi ved Stanford University, har forsket på fastlåste og vekstorienterte tankesett, og har følgende anbefalinger:
Når du føler deg nedfor, prøv å bruke disse følelsene til noe positivt. Kan de følelsene bli en drivkraft for å videreutvikle deg selv?
Fokuser mer på prosessen, enn resultatene. Hva du kan lære underveis?
Vær genuint nysgjerrig på ny kunnskap. Bruk situasjonen som en gylden mulighet til å utfordre dine egne holdninger, verdier og adferd.
Etter å ha reflektert over mitt eget tankesett og handlingsmønster, kom jeg frem til at de litt vonde følelsene som dukket opp hos meg i går berodde på at jeg befant meg i en offerrolle.
Det høres ikke ut som et fristende sted å være, det er det ikke heller. Å være et offer defineres blant annet med at man opplever å ha lite handlingsrom, er prisgitt det som skjer, opplever at man har mange og store problemer, har vanskeligheter med å selv ta valg og beslutninger, og at det ikke er noe man kan gjøre med situasjonen. Uff.
I dag er det annerledes. I dag er jeg aktør i mitt eget liv. Det vil si, jeg opplever faktisk å ha et handlingsrom, ser at det finnes muligheter, og skjønner at jeg må ta ansvar for min egen situasjon, mine tanker og handlinger. Yes!
Det kan være fort gjort å havne i offerrollen, og av og til blir det sånn, men vi kan ikke bosette oss der. Det tapper oss for så mye energi og skaper en slags ansvarsfraskrivelse. Det var det jeg kjente på i går.
Nå gleder jeg meg til å fokusere på det jeg kan gjøre og som jeg liker; skrive, lese bøker, og ta kontakt med venner. Samtidig vil jeg benytte anledningen i min nye hjemmekontor-hverdag til å bli enda mer digital.
Jeg tror det kan bli fint.
Ta vare på deg selv og husk på å gjøre små ting som gjør deg glad og gir deg energi!
Ann